Haakon Lie

Nei, jeg skulle ikke skrive om politikk på bloggen, men nå skal jeg skrive om AP's legendariske partisekretær som fyller 104 år i september, hvis han ikke har parkert rullatoren for godt da. Jeg har i dag lest ei bok om ham som ble gitt ut i fjor, eller egentlig er det ikke ei bok om ham, men heller ei bok om hans synspunkter, både politiske og andre synspunkter. Når man leser dette blir man i godt humør for da vet man at det er håp for verden, når han som er over 100 år er opptatt av miljøet, framtida, narkomane, prostiturte og samfunnets minoriteter for å nevne noe, så må vi som er 2-3 generasjoner etter også vise at vi bryr oss. Jeg anbefaler virkelig alle å lese denne boka, den er veldig lettlest, du trenger ikke å være politisk engasjert for å forstå innholdet og du blir rett og slett i godt humør av å lese denne mannens betraktninger. Jeg ble ikke bare i godt humør, jeg ble i tillegg saftig imponert over at det er mulig å være så oppegående i den alderen.

Whisky på en tirsdag....

Jeg tar meg en whisky, en god og dyr whisky, på en tirsdag, i arbeidsuka...er det ikke skrekkelig at en godt oppdratt etnisk nordmann drikker whisky i dag..? Whisky er godt og det smaker ikke noe dårligere selv om det ikke er helg. Vi nordmenn skal helst ikke drikke alkohol midt i uka vi...vi lyt vente til freddan...og da kan vi drikke så mye vi vil og bli fulle og gale. Da er vi gode nordmenn da. Jeg har kontinentale drikkevaner...drikker lite...men gjerne på ukedagene. En sjelden gang tar jeg en fest i helga, selv om jeg mye heller går til naboen og tar en dram og prater og løser verdensproblemer.

Men akkurat nå tar jeg en whisky og den smaker....veldig godt...som vanlig...

Vrenge sjela si...

Noen vrenger sjela si på internett, det har ikke jeg tenkt å gjøre. Noen har uendelig lange innlegg på sine blogger om politikk og politisk engasjement. Det skal ikke jeg ha....men uansett, jeg er SV'er og har vært det i mange år. I min familie er jeg nok den eneste røde så vidt jeg vet, sjøl om politikk ikke er noe diskusjonstema når vi treffes.

Apropos familie...jeg har ingen egen familie som jeg har lagd sjøl, og har aldri følt noe behov for å videreføre mine gener....de skal nok få gå i grava med meg. Derimot har jeg mange søsken, 6 i tallet, som alle bor nede i Trøndelagen og så har jeg også en mamma og pappa. Det er jo mulig jeg kommer tilbake til en nærmere beskrivelse av familien i et senere innlegg.

Men jeg har altså nå konkludert med at jeg ikke skal vrenge sjela mi og ikke skrive om politikk. Jeg har nå kommet fram til at jeg i bloggen sånn innimellom skal skrive litt om Finnmark sett utenfra, ettersom jeg sjøl er innflytter. Finnmark er ikke som dere tror nemlig, finnmarkingene er ikke nødvendigvis så gjestfrie som det framstilles, de er heller ikke nødvendigvis så robuste og værbitte som det framstilles men her skal jeg selvsagt ikke generealisere. Men jeg har god greie på Finnmark og finnmarkinger ettersom jeg har bodd her i over 10 år. Jøss, Arnt Egil, har det virkelig gått over 10 år siden Mari-Ann stod og tok i mot deg i kledelig turkis drakt på rådhustrappa i Nesseby....?

Da, har jeg altså fått konkretisert et lite snev av hva jeg skal skrive om i denne bloggen...

Kommet i gang...

Nå har jeg kommet i gang med blogginga på det store internettet. Jeg er fortsatt litt usikker på hva denne bloggen skal brukes til, men jeg er kommet ganske langt i fintenkinga. Forhåpentligvis kommer det første ordentlig vettuge innlegget innen ganske kort tid.