Vrenge sjela si...

Noen vrenger sjela si på internett, det har ikke jeg tenkt å gjøre. Noen har uendelig lange innlegg på sine blogger om politikk og politisk engasjement. Det skal ikke jeg ha....men uansett, jeg er SV'er og har vært det i mange år. I min familie er jeg nok den eneste røde så vidt jeg vet, sjøl om politikk ikke er noe diskusjonstema når vi treffes.

Apropos familie...jeg har ingen egen familie som jeg har lagd sjøl, og har aldri følt noe behov for å videreføre mine gener....de skal nok få gå i grava med meg. Derimot har jeg mange søsken, 6 i tallet, som alle bor nede i Trøndelagen og så har jeg også en mamma og pappa. Det er jo mulig jeg kommer tilbake til en nærmere beskrivelse av familien i et senere innlegg.

Men jeg har altså nå konkludert med at jeg ikke skal vrenge sjela mi og ikke skrive om politikk. Jeg har nå kommet fram til at jeg i bloggen sånn innimellom skal skrive litt om Finnmark sett utenfra, ettersom jeg sjøl er innflytter. Finnmark er ikke som dere tror nemlig, finnmarkingene er ikke nødvendigvis så gjestfrie som det framstilles, de er heller ikke nødvendigvis så robuste og værbitte som det framstilles men her skal jeg selvsagt ikke generealisere. Men jeg har god greie på Finnmark og finnmarkinger ettersom jeg har bodd her i over 10 år. Jøss, Arnt Egil, har det virkelig gått over 10 år siden Mari-Ann stod og tok i mot deg i kledelig turkis drakt på rådhustrappa i Nesseby....?

Da, har jeg altså fått konkretisert et lite snev av hva jeg skal skrive om i denne bloggen...